Teoriene om opphavet til navnet Rælingen er mangfoldige. Rælingen er et hannkjønnsord. Navnet er sannsynligvis bare brukt som bygdenavn, iallfall fra den senere middelalder (ca. 1300). Navnet kan være avledet av navnet rá (vrå) som betyr ei bygd som ligger avsides, avbygd, avdal. Et annen teori er at på 1500-tallet ble bygda kalt Rip (båtripa). Ræling er også betegnelsen på et fartøys øverste kledning. I en slik betydning kan Ræling være kant.
Fra gammelt av gikk havkanten langs deler av Øyeren mot Rælingen. En annen teori er at navnet har sin rot i et rålende, vått og fuktig område. Før reguleringen av Øyeren i 1860-årene, var det store flater med leirgrunner mellom Årnes i Rælingen og Flateby i Enebakk. Disse var tørrlagt mesteparten av året, bare høst- og vårflommen gikk over. Over disse leirgrunnene gikk den største veitrafikken i gamle dager. Elveveien var god så lenge det var tørt, men kom det regn var det sumpet og rått. Det var derfor naturlig at dette området fikk navnet Rålende, Rælingen.
